torsdag 18. oktober 2007

En halvnaken kvinnekropp på TV

Datteren min på 15 er forbanna hver gang de viser en halvnaken kvinnekropp fram på TV for å reklamere for et eller annet som ikke har noe med kvinnekropp å gjøre. Hun freser og snakker med store bokstaver om misbruk av kropp og “hva har det med saken å gjøre”? Hun er engasjert. Hvor fant hun det engasjementet?

Er det slik at man arver det? For det er ikke til å stikke under en stol at jeg mener det samme.

Man kan vel ha respekt for menneskeverdet uten at man arver det synet av sine foreldre?

Eller?

De første tre årene man lever legges grunnlaget for dette mennesket som skal ut i verden og det hviler et enormt ansvar på de menneskene som møter dette lille mennesket.

For man formes nesten som leire av sine omgivelser, på godt og vondt.

De aller viktigste faktorene som legger grunnlaget for et barns mentale og følelsesmessige utvikling er knyttet til kvaliteten på det tidlige samspillet mellom foreldre og barn.
Så husk da at du er den viktigste faktoren for ditt barns utvikling, både mentalt og emosjonelt. Dette har det blitt forsket mye på av psykologer og pedagoger i mange forskjellige land, og det er helt klart at det er forholdet mellom foreldrene og barnet som er avgjørende for hvordan barnet utvikler seg!

Jeg fryder meg når min datter viser slike takter og tenker i mitt stille sinn at dette blir en bra samfunnsborger, dette blir ei som kommer til å bry seg om sine medmennesker og som vil kjempe for likeverd og føre en kamp for likestillingen.

Det kan være en tøff vei å gå, men har man fått med seg en solid ryggsekk hjemmefra så klarer man det. Ryggsekken inneholder ikke bare solskinnsdager, men en passe mengde av “livet” på godt og vondt.

Av motstand vokser man og blir sterk, men det ser man først etterpå. Når sola skinner igjen og livet leker. På de grå dagene er det enda viktigere å være tilstede, ikke kritisere for å kritisere, men komme med konstruktiv kritikk man kan vokse på!

På svarte dager er det viktig at man er som et anker, at man bare er der, for barnet.

Jeg ønsker å være et menneske mine barn kan komme til, uansett.

Jeg ønsker at mine barn skal bli engasjerte og ærlige samfunnsborgere!

Men uansett så er de mine barn og jeg elsker de, på godt og vondt!

Sånn er det å være mamma.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg setter pris på kommenterer i bloggen min. TAKK!