tirsdag 24. juni 2008

SOMMER OG ØYEBLIKK


Du vet väl om at du er värdefull

Du vet väl om att du är värdefull
Att du är viktig här och nu
Att du är älskad för din egen skull
För ingen annan är som du


til Just

~
Da sa Almitra, snakk til oss om kjærlighet.

Og han løftet hodet og så på menneskene og det falt en stillhet over dem.
Og med høy stemme sa han;
Når kjærligheten gjør tegn til deg, så følg ham,
Selv om hans veier er vanskelige og bratte.
Og når vingene hans folder deg over deg, så trykk deg inntil ham,
selv om sverdet han skjuler mellom fjærene, kan såre deg,
Og når han snakker til deg, så tro ham,
Selv om hans stemmer kan knuse dine drømmer slik nordenvinden legger hagen øde.

For selv når kjærligheten kroner deg, vil han også korsfeste deg.
Selv når han lar deg vokse, gjør han deg mindre.
Selv når han stiger opp dine høyder og kjærtegner dine spinkleste grener som skjelver i solen,
Skal han også klatre ned til dine røtter og ruske dem der de klynger seg til jorden.
Som kornaks samler han deg opp i seg selv.
Han tresker deg for å få deg naken.
Han sikter deg for å frigjøre deg fra ditt skall.
Han maler deg hvit.
Han elter deg myk;
Og så er du beredt for hans hellige ild, så du kan bli til hellig brød under Guds hellige fest
Alt dette skal kjærligheten gjøre med deg, så du lærer å kjenne ditt hjertes hemmeligheter og gjennom den lærdommen bli en del av Livets lære
Men hvis du i din frykt bare søker kjærlighetens fred og kjærlighetens gleder,
Da er det bedre du skjuler din nakenhet og går ut av kjærlighetens dør,
Ut i den verden hvor årstidene ikke skifter, og hvor du skal le, men ikke all din latter, og hvor du skal gråte, men ikke alle dine tårer.
Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv og tar ingenting annet enn seg selv.
Kjærligheten kan ikke eies;
for kjærligheten er nok i seg selv.

Når du elsker, skal du ikke si «Gud er i mitt hjerte», men heller «Jeg er i Guds hjerte».
Og tro ikke at du kan bestemmer kjærlighetens veier, for hvis kjærligheten finner deg verdig, bestemmer den din vei.

Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å fullføre seg selv.
Men hvis du elsker og føler trang til å ha ønsker, så la dette være dine ønsker;
Å svinne bort og bli som en rennende bekk som synger sin melodi i natten.
Å kjenne smerten ved for mye ømhet.
Å bli såret av din egen forståelse av kjærligheten.
Og å blø villig og med glede.
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og takke for en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens ekstase;
Å vende hjem om kvelden med takknemlighet;
Og å sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.

*
*
*
Fra Profeten av Kahil Gibran



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg setter pris på kommenterer i bloggen min. TAKK!