Dritt under teppet

Livet handler om valg.

Det er kanskje først etterpå, etter en tid, at man faktisk ser at man tok det rette valget. Selv om turene tilbake og ned har og er mange.

Det var faktisk en grunn til at jeg valgte som jeg gjorde akkurat da jeg gjorde det.

Man kan lage seg tanker rundt akkurat det og.

Jeg har lurt meg selv på den måten at jeg har skjøvet alle grunnene under et teppe, og kun sett det som tålte dagslys, og jeg gjorde det helt selv. Denne gangen var det jeg som gjorde det. Ingen andre.

Fordi man alltid har et håp.

Iallefall jeg.

Ikke pga meg selv, men pga tiden som var og unger.

Og ungene glemmer og, og husker kun det som var oppå teppet.

Det er da jeg må dra bort teppet og se all dritten som ligger der, det er da jeg må innse at selv om jeg kanskje indirekte ønska å være den som kunne pynte på så er det faktisk rett det valget jeg tok!

Og det gjør vondt.

Men det gir et annet perspektiv.

For jeg trenger ikke henge ved dritten, og dritten trenger ikke være under teppet lenger, for teppet er borte og det er ingen plasser å gjemme seg lenger.

Erkjennelse

Selvransakelse

på godt å vondt.........

Dark side of the moon - eclipse