DØDEN ER I GRUNNEN INGENTING.
JEG HAR BARE LISTET MEG UT AV ROMMET OG INN I ET ANNET.
JEG ER MEG SELV, OG DU ER DEG.
ALT DET VI ENGANG VAR FOR HVERANDRE, DET ER VI FREMDELES.
BRUK NAVNET MITT AKKURAT SOM VANLIG, OG SNAKK TIL MEG SÅNN SOM DU PLEIDE.
SNAKK PÅ DEN VANLIGE MÅTEN, UTEN Å BRUKE TRIST ELLER LEI STEMME, OG UTEN DET TRISTE ANSIKTET.
LE, -SÅNN SOM VI PLEIDE Å LE...AV DE SMÅ, RARE TINGA SOM VI ALLTID LO AV.
HA DET KJEKT... SMIL...TENK PÅ MEG, SNAKK OM MEG, BRUK NAVNET MITT...
-SOM ET VANLIG HVERDAGSORD, UTEN TRISTHET ELLER SPØKELSES-SKYGGER RUNDT DET.
LIVET ER AKKURAT LIKE VIKTIGT SOM FØR, AKKURAT LIKE SJØLSAGT SOM FØR, OG MED EN LIKE NATURLIG REKKEFØLGE SOM FØR.
HVA ER EGENTLIGT DØDEN, BORTSETT FRA EN LITEN TILFELDIGHED...? -OG HVORFOR SKA DU GLØMME MEG, BARE FORDI OM DU IKKE SER MEG?
EGENTLIGT VENTER JEG BARE PÅ DEG, SÅ LENGE DU VIL, LIKE I NÆRHEDEN, RETT RUNDT HJØRNET....
- JEG HAR DET HEILT FINT.....
Kontoen vår her på jord gjøres opp før vi vet ordet av det, så det e tydeligtvis bare å bruke...
