Jeg fikk dette i dag og det gjorde meg godt. Kanskje vil det gjøre noe med deg også?

Har noen fortalt deg at du er elsket i dag?
Har noen fortalt deg hvor spesiell du er?
Har noen latt deg vite at du er akkurat den du skal være?
Har noen minnet deg på om at du kom ikke til denne verden for å bevise noe?

Du kom hit, for å være akkurat deg, bare deg.
Fordi det å være deg er nok.
Du er spesiell, helt unik.
Du er et mesterverk med en ubeskrivelig verdi.

Uten deg ville ikke verden være fullkommen.
Det ville vært som et puslespill,
som mangler sin viktigste brikke.
Og du er den eneste som kan fylle den plassen.

Husk at gårsdagens hendelser, hører til gårsdagen.
Se fremover min venn.
Akkurat nå, er akkurat nå.
Lev i nåtiden, gjør det beste ut av det.

Har noen latt deg få vite at du er smart,
smartere enn du selv tror?!
Og at du er i stand til å oppfylle dine drømmer,
Men du må ha tro på deg selv, lille venn.

Du må aldri tvile på din egen verdi.
Selv disse stundene du ikke føler deg bra så er du like verdifull som alltid.
I hver celle i kroppen din, har du nok styrke
nok til å lyse opp hverdagen til dine venner!!!

VIKTIGE ORD

Knut Hamsun er og skal være kjent som romanforfatter. Han er en mester i prosa, og han er også en mester i å skrive poetisk prosa, om et slikt uttrykk kan brukes, i naturskildringer og egentlig i hver linje han skriver. 

Diktsamlingen Hamsun gav ut heter Det vilde kor, og den kom ut i 1904, Knut Hamsun hadde da debutert med noen fantastiske romaner, nevnte Sult, Mysterierog Pan, i en periode på fem år fra 1890 til 1894. Men han hadde også utgitt noen forglemmelige romaner, Ny jord og Redaktør Lynge, og siden 1994 hadde han forvillet seg inn i sjangre han ikke hadde anlegg for, slik som noveller og dramatikk, reiseskildringer og forskjellig. Tittelen på samlingen passer godt inn i periodebenevnelsen Nyromantikken, “Det vilde kor” er koret av alle stemmer i naturen og i livet. Det kunne om det fungterte vært en kåt hyllest til livet og naturen og mysteriet med alt, men de tørre, versebundne diktene er bare ytterst sjelden det.

OM HUNDREDE ÅR ER ALTING GLEMT

Jeg driver i aften og tænker og strider,

jeg synes jeg er som en kantret båt,

og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider

det ender vel gjerne med gråt.

Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt?

Om hundrede år er alting glemt.

Da hopper jeg heller og synger en vise

og holder mit liv for en skjøn roman.

Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen rise

og drikker som bare fan.

Men hvi skal jeg fare med al den skjæmt?

Om hundrede år er alting glemt.

Så stanser jeg virkelig heller striden

og ganger til sjøs med min pinte sjæl.

Der finder nok verden mig engang siden

så bitterlig druknet ihjæl.

Men hvi skal jeg ende så altfor slemt?

Om hundrede år er alting glemt.

Å nei, det er bedre at rusle og leve

og skrive en bok til hver kommende jul

og stige tilslut til en versets greve

og dø som en romanens mogul.

Da er det nu dette som gjør mig forstemt:

Om hundrede år er alting glemt.

Det vilde kor (1904)