Før du slipper taket, må du huske hvorfor du holdt fast.

Huske hvorfor du tok tak i hånda igjen når den andre glapp.

Huske hvorfor du stod der i tykt og tynt, når stormen raste som verst.

Huske da du slutta å interesserte deg for hva han hadde gjort den dagen eller sist uke.

Prøve å huske når dere delte gleder og sorger.

Delt sorg er halv sorg. Og delt glede, dobbel glede.

Huske da det ikke lenger interesserte deg hvem han var sammen med.

Huske når han sto sammen med deg og dere bare var, dere to!

Huske den tiden da du ikke ville slippe blikket hans og ikke fikk nok.

Husker du alt det kan du slippe det og gå videre uten.

Tankespinn

Er det virkelig slik at enkelte mennesker virkelig tror at de kun kan tro på det de selv ser?

Hvorfor har det blitt slik at alt må dokumenteres og bevis må legges frem, når det samtidig står mennesker frem og forteller sine historier, gang på gang?

Faktum er da at enkelte har utpekt seg som suveren, som den høyeste intelligensen som finnes i hele universet.

Hadde det vært slik hadde vel gåten med uendeligheten vært løst, vi som mennesker hadde stagnert, utviklingen hadde stoppet opp og vi hadde gått tilbake til apenivå.

Evulusjon hadde blitt et fremmedord!

Kanskje det er akkurat det som holder på å skje?

Når vi ikke kan akseptere at det er mer mellom himmel og jord enn vår lille hjerne kan akseptere, forklare og bevise?

Halvkriminelle hyppa, julepapir på avveie..

Jeg hadde to sekker med julepapir i garasjen, og heiv de i bilen og kjørte ut til grendahuset/barnehagen. Og mens jeg står der og skal hive de kommer "vaktmesteren".

Eh, hva holder du på med, sier han.

Jeg hiver noe julepapir.

Ja, men det kan du jo ikke, sier han.

Jo, sa jeg for jeg har spurt.

Indirekte løgn. For jeg snakka med en av de i barnehagen for en stund siden og sa at bossdunkene blir tømt alt for sjeldent, og spesielt den blå/den for papir. Og så i halvspøk ble det sagt fra meg; da kan jeg jo hive papiret her da.
Og det var jo det jeg gjorde da..



Følte meg rimelig teit da, og ringte ei som jobber der jeg har en god dialog med.
Hun sa; glem det, har xxxx sagt det, så glem det.

I mens ringer telefonen.

Vaktmesteren: hvem var det som ga deg lov?

Meg: eh, xxxx, men det var egentlig ikke julepapir, det var en samtale vi hadde om søppel og papir osv.. jeg kan hente den sekken jeg altså, nå¨er jeg helt dårlig her.

Sa jeg..

Neida, slapp av og ikke tenk mer på det, sa han..

Akkurat som jeg klarer???

Følte meg som de der som tømte søppel i blåfjell.


Så det endte med at jeg henta de, jeg.
Jeg er håpløs. Når jeg endelig skal være litt halvkriminell får jeg det ikke til.

Jeg kan ikke være vel bevart som tar sånn på vei pga dette når de kriger i midtøsten og sulter i Afrika.
Uff, jeg var jo innom tanken at Vilja måtte slutte i barnehagen pga sin halvkriminelle mor.

Men en ting er sikkert:
Bildebevis på hentet søppelsekk har jeg!

Det så sikkert enda mer kriminelt ut, at jeg i halvmørke fikk sønnen min til å dykke ned i den containeren og lete opp to sekker med julepapir i.

ærbødigest
Firmaet Mamsen og Lillegutt A/S

Tanker rundt konflikten i midtøsten

Igjen er det uroligheter i midtøsten, igjen er det Israel og Palestina.

Lett å tenke: religion er roten til alt ondt.


Men er det virkelig så enkelt? Nå trenger iallefall saken fokus. Igjen.

Jeg hadde håpet på en fredelig oppmerksomhet, uten å måtte ty til "våpen", men innser at noen ganger må det tyngre virkemidler til.

Ref. demoen i Oslo i natt.

Vi i Norge har "heldigvis" vært spart for så mange av disse demoene, men nå er det på sin plass.

Skal vi legge inn forslag om å flytte hele Israel til f.eks Påskeøya?
Eller Bouvetøya i antarktis/sørishavet. Den er vel norsk?

Gårsdagens angrep kommer som følge av Hamas brudd av våpenhvilen og viser til fulle hvilken ulykke denne gruppen er for palestinerne i Gaza. Og med gårdagens angrep har sikkert Israel sørget for at Hamas får enda større oppslutning.

Det blir jo ekstra "morsomt" at Yassir Arafat vant fredsprisen i 1994, da han delte den med Israels utenriksminister Shimon Peres og statsminister Yitzhak Rabin. Kåre Kristiansen gikk da ut av komiteen i protest.

Men det husker ingen nå.

Så lenge USA leker verdens politi, og ønsker kontroll i midtøsten sliter vi.

Usa forer dem med penger og våpen.

HUSK FOKUS.

O - Jul med din glede

Så står julen 2008 for døren og mange tanker og refleksjoner står i kø.

Denne julen blir litt annerledes enn mange andre.

Jeg har ingen samboer som skal være med meg å forberede jul. Ergo.

Jeg må gjøre alt selv. Men det er da man oppdager hva gode venner betyr.

For ca en måned siden gikk lysbryteren på do i stykker og vi har hatt det ganske så mørkt der inne. Løsningen ble at døra måtte stå åpen, for det er jo ikke dumt liksom, men det har gått det og.

Må man så må man.

Deretter oppdaget jeg at jeg kunne steke pizza på 3 minutter, og det hadde jo vært greit om det ikke da selvfølgelig hadde den bakdelen at alt ble rått inni. Termostaten var ødelagt. Men jeg kan jo ikke feire jul uten lys på do og en ødelagt termostat?

Tenk dere den ribba da?

Så her kommer den gode vennen inn i bildet. Utstyrt med verdens fineste smil kommer Monica og Kåre på besøk.

Mens vi prater og koser oss i stua, fikser Kåremannen både lys og termostat.

O-hellige jul.

Jeg kjenner på en dyp takknemlighet.

Jeg er rik, jeg.

For jeg har gode venner.

TAKK

Ha en fantastisk fin jul alle sammen.

Oriah Mountain Dreamer, Indian Elder

It doesn’t interest me what you do for a living.
I want to know what ache for, and if you dare to dream of meeting your hearts longing. It doesn’t interest me how old you are I want to know if you will risk looking like a fool for love, for your dreams, for the adventure of being alive.

It doesn’t interest me what planets are squaring your moon.
I want to know if you have touched the center of you own sorrow, if you have been opened by life’s betrayals or have become shriveled and closed from fear of further pain! I want to know if you can sit with pain, mine or your own, without moving to hide it or fade it or fix it.

I want to know if you can be with JOY, mine or your own;
if you can dance with wildness and let the ecstasy fill you to the tips of your fingers and toes without cautioning us to be careful, be realistic, or to remember the limitations of being a human.

It doesn’t interest me if the story you’re telling me is true. I want to know if you can disappoint another to be true to yourself; if you can bear the accusation of betrayal and not betray your own soul. I want to know if you can be faithful and therefore be trustworthy.

I want to know if you can see beauty even when it is not pretty every day, and if you can source your life from ITS presence. I want to know if you can live with failure, yours and mine, and still stand on the edge of a lake and shout to the silver of the full moon, "YES!"

It doesn’t interest me to know where you live or how much money you have.
I want to know if you can get up after the night of grief and despair, weary and bruised to the bone, and do what needs to be done for the children. It doesn’t interest me who you are, how you came to be here. I want to know if you will stand in the center of the fire with me and not shrink back.

It doesn’t interest me where or what or with whom you have studied. I want to know what sustains you from the inside when all else falls away.
I want to know if you can be alone with yourself, and if you truly like the company you keep in the empty moments.