Å motta anerkjennelse for oppnåelse er en av de mest fundamentale behov hos mennesker.
Har du tenkt over hvordan andre oppfatter deg og hvordan du kan påvirke andre negativt eller positivt? Er du en person som ofte kritiserer andre eller roser og anerkjenner du og på den måten bidrar til at andre får det bedre?
Den enkeltes selvtillit, selvaktelse og egenverdi er avhengig av anerkjennelse, i det private liv, som rettssubjekt og i det sosiale liv. Anerkjennelse er av stor betydning i sosiale relasjoner for utviklingen av en egen identitet. Mangel på anerkjennelse manifesterer seg i form av bevissthetsforstyrrelser som viser det moderne samfunns skrøpelighet og peker på den samfunnsmessige ubalanse mellom individuell frihet og sosial anerkjennelse.
Higen etter anerkjennelse hos nøkkelpersonene i ens liv. Personer som normalt ville gitt deg den, men som ikke gjør det, som bare utøver kritikk, og trykker deg ned.
Hvorfor lar vi de ikke gå? Hvorfor higer man slik etter den anerkjennelsen når den sannsynligvis aldri kommer? Når den personen sannsynligvis aldri vil anerkjenne seg selv?
Det er verdiløst å få anerkjennelse fra noen man ikke selv anerkjenner.
-Vi lever i et samfunn hvor anerkjennelse for alvor er satt på dagsordenen. Hvor politikk tidligere handlet om fordelingskamper, handler det i dag i høyere grad om anerkjennelseskamper. Og hvem som gjør seg fortjent til anerkjennelse er derfor et av vår tids store spørsmål,
Det er en sterk sammenheng mellom det å gi ros og anerkjennelse og fremme positiv atferd. Ros og anerkjennelse skaper et varmt og kjærlig miljø og fremmer positive relasjoner mellom alle mennesker. Ros og anerkjennelse er også smittefarlig. Du får tilbake i mangfold det du selv gir til andre!
Gi ros til andre rett og slett for å gjøre dem glade. Dette forsterker deres identitet, øker tilliten og påvirker atferden positivt.
Buddhistisk filosofi:
Ikke sår andre, men hvis du absolutt er nødt til
å gjøre det, så gjør det så skånsomt som mulig!
